Nøden har ikke hudfarge eller nasjonalitet

Drammens Tidende tar Kirkens Bymisjon ganske «tøft» i sin lederkommentar med overskrift «Tiggere og menneskesyn». Vi skal kikkes i kortene og tåle kritikk, men da må det være hold i det som skrives. 

Det kom fram en del synspunkter i Drammens Tidende lederkommentar fra 6.november som jeg har behov for å kommentere.

1. «Når tiggerdebatten blir en slags konkurranse i godhjertethet, er det lett å miste gangsynet»

Det er mulig at enkelte innlegg kan oppfattes som en «konkurranse» i det beste menneskesynet, men Kirkens Bymisjons engasjement er på ingen måte noen konkurranse. Vi har daglig kontakt med mennesker som tigger, ligger ute og som fryser. At vi da får et engasjement for mennesker som lider er nærmest en forpliktelse – ikke en konkurranse. Det vil ikke dermed si at myndigheter kan dekke de behov som Kirkens Bymisjon her avdekker, men engasjementet er likevel viktig.

2. «Dersom de vil tiggerne vel gjennom å organisere et overnattingstilbud til dem, burde de kommet på dette tidligere» og «En har jo hatt måneder og år på å stille et bedre lokale til disposisjon enn å stue vekk tiggere i et kapell»

Leder i Drammens Tidende stiller her et indirekte spørsmål om Kirkens Bymisjons motiv for engasjementet. Vil Kirkens Bymisjon egentlig tiggerne vel, eller er de bare ute etter å fremheve seg selv? Og hva slags menneskesyn ligger bak at de vil «stue vekk tiggere i et kapell»

Kirkens Bymisjon har jobbet med å finne lokaler til et overnattingstilbud siden høsten 2013. Dette har ikke vært lett å finne. Dette er heller ingen vinnersak økonomisk. Verken offentlig støtte eller private givere er lett å finne til en slik sak.

At Drammen Kirkelige Fellesråd engasjerer seg og stiller Strømsø kapell til disposisjon vitner om at noen tar ansvar. Det er helt klart at Strømsø kapell med sin beliggenhet og manglende fasiliteter ikke er noe førstevalg, men i artikkel i Drammens Tidende samme dag går det tydelig fram at tiggerne foretrekker kapellet fremfor å ligge ute. Det er altså ikke snakk om å «stue vekk tiggere», men å ta deres egne synspunkter og behov på alvor når en ikke får til noe bedre.

3. Så mener lederen videre at tigging er uverdig.

Jeg er faktisk helt enig. Men det som blir spørsmålet, er om dette skal løses med et forbud eller med tiltak som løser den fortvilede situasjonen der de egentlig bor.
For å si det slik: kan vi stenge en dør før de har fått en ny dør å gå inn i? Sist uke var den rumenske politikeren Georgescu Silviu Niki i Norge for å se på tiggerutfordringen. Han hadde møte med KrF-politikere på Stortinget. Her kom det fram at det er lang vei fram til omfattende og effektiv «rom-hjelp» i Romania.

Det råder fortsatt en pessimisme i store deler av rombefolkningen og fattigdommen er stor. De tiggerne vi ser på gaten, tigger sjelden for sin egen del, men ofte for familiemedlemmer hjemme. Dette er motivasjonen for at de holder ut i den nedverdigende livssituasjon de liver i.

Et tiggerforbud kan føre til mer kriminalitet og økt prostitusjon fordi en del rett og slett ikke klarer å skaffe mat på bordet og varme i huset på lovlig vis. I det perspektivet er tigging mer verdig enn kriminalitet. Og flere rom jeg kjenner setter sin ære i at de ikke skal være kriminelle.

4. «Frelsesarmeen erkjenner at dersom en legger til rette for overnatting for tiggere, så vil det komme flere tiggere».

Dette utsagnet er hentet fra et erfaringsnotat fra Frelsesarmeen i Drammen etter at de vinteren 2012/2013 holdt åpent 7 netter da det var kaldere enn 10 grader. Da registrerte de at noen tiggere kom fra nabokommuner og noen kom fra Oslo.

En gruppe er ganske stedbundet, mens andre prøver seg litt rundt. Om Frelsesarmeens erfaring skyldes denne naturlige bevegelsen eller om den skyldes overnattingstilbudet isolert sett er vanske å ha noen bastante synspunkter på.
Etter at Crossroads, et informasjons- og støttesenter for fattige tilreisende, og flere overnattingstilbud ble startet i Stockholm, var det ingen merkbar økning i antall tiggere.

5. «Samtidig må vi sørge for at tiggere som kommer hit og oppholder seg lovlig, må ha et tilbud som gjør at de ikke fryser.»

Det vises videre til Frelsesarmeens tilbud. Frelsesarmeens tilbud har vært at de får støtte fra Drammen kommune til å åpne dørene når det er 10 minus eller kaldere. All honnør til Frelsesarmeen som har organisert dette tilbudet. Det er ikke lett å mobilisere ansatte og frivillige til å stille på kort varsel når det er gradestokken som avgjør.

Det som er vanskelig for meg å forstå, er at Drammens Tidende mener at et opplegg der folk må sove ute når det er ni minus og inne på gulvet i Frelsesarmeen når det er kaldere en ti, er et mer verdig tilbud for tiggerne enn å ha et forutsigbart tilbud i vintermånedene slik Kirkens Bymisjon ønsker?

En slik grense på ti grader har ikke noe med verdighet å gjøre, det har heller ikke noe med at folk ikke skal fryse å gjøre. Det handler rett og slett om at folk ikke skal fryse i hjel.

Drammens Tidende tar Kirkens Bymisjon ganske «tøft» i denne Lederen. Vi skal kikkes i kortene og tåle kritikk. Men da må det være hold i det som skrives. Her synes jeg det er insinuasjoner og påstander som er ganske grunne. I verste fall kan det være med på å svekke tilliten hos folk til Kirkens Bymisjon.

Akkurat i disse dager har vi vår store innsamling «Gled noen som gruer seg til jul». Vi er helt avhengige av folks støtte. Usaklig kritikk og svekket tillit er det siste vi trenger. Deler ikke folk Kirkens Bymisjons engasjement i romdebatten, så er det viktig å huske på at Kirkens Bymisjon mest sentrale oppgave i Drammen er «våre egne» rusavhengige. Slik har det vært siden vi startet i Drammen i 1997, og slik vil det være i fremtiden. Det er bare det at for Kirkens Bymisjon er nød nød. Det vi ser i vår by engasjerer. Nøden har ikke hudfarge eller nasjonalitet.

(PS: Innlegget stod først på trykk i Drammens Tidende, 12.november)

Les også:

Tags: , , , ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *